Grafitt har en stor fordel, og det er vekten. Et driverskaft i ultralettklassen kan veie opp til 80 gram mindre enn tunge stålbrødre.(50 gram mot 130 gram rå vekt). Med et lettere skaft oppnår man større hastighet i balltreffet. Resultatet blir i prinsippet lengre slag.
Hvis jeg skulle gi noen råd på generelt grunnlag må det bli at alle i prinsippet kan spille valgfritt med grafitt eller stål forutsatt at det skaftet du bruker er tilpasset din sving og fysikk.
I praksis setter jeg ofte grafittskaft i køllene til barn, damer og seniorer for å gi dem hjelp med lengden. Videre kan det være lurt å bruke grafittskaft til de som trenger lengre køller pga svingvekt. Vi bruker ofte stål til herrer i sin beste alder og juniorer med testosteron opp over ørene.
Men ikke glem at et stålskaft kan lages mykt og godt å slå med selv for en roligsvingende senior. Det er ingen absolutter her, bare mye sunn fornuft.
Hva er riktig køllelengde for meg?
Lengden styres i utgangspunktet av avstanden fra håndleddet og loddrett ned til bakken når du står rett , kombinert med høyden og kroppsbygningen din. Køllens lengde styrer i hovedsak hvor langt du slår ballen. Altså: Med to 5-jern med ulik lengde vil du rent matematisk slå lengre med den lengste av dem. Trøbbelet er at den lengste kølla er den som er vanskeligst å slå med. Hvis du forlenger for mye vil du faktisk få problemer med å opprettholde svinghastigheten.
Det vi søker er den maksimale lengden du kan ha på settet ditt uten å forringe kvaliteten i slaget. Det betyr at settets lengde må bestemmes ut fra en del faktorer.
Det viktigste er hvordan du svinger og hvor godt og stabilt du treffer sweet spot på køllehodet. Dine fysiske mål kombineres med førstnevnte, og resultatet blir minste felles multiplum. Så lange, men ikke lengre.
Hva er frekvensmåling av skaft?
Det er en elektronisk metode å avgjøre hvilken relative stivhet en ferdig montert kølle eller et skaft har. Det er ingen standarder i bransjen for hva et skafts stivhet er, og køllemakere med litt respekt for seg selv bruker frekvensmåling som en relativt sikker metode å finne en kølle eller et skafts stivhet på. Frekvensmåleren er et elektronisk apparat som måler hvor mange svingninger skaftet gjør pr. minutt under en gitt belastning. Jo høyere frekvens skaftet svinger med når en sammenligner to like, f.eks to 5 jern, med samme lengde og svingvekt jo stivere er skaftet.
Vår bransje har sjekket ut hundrevis av skaft, og kommet til en tabell som angir stivhetsgradene L, A, R, S og X stiff. Denne tabellen bruker vi til å angi en kølle eller et skafts stivhet.
Når et køllesett er 100% riktig satt sammen, skal det være et gitt forhold i svingninger mellom hver kølle stigende fra 1-PW. Brukes det gode komponenter, hode, skaft og grep, og dette blir rett satt sammen får man et sett som er frekvens matchet.
Det blir på denne måten ingen favorittkølle i bagen, alle kjennes like ut i baksving, nedsving og balltreff.
Men helt til slutt, og kanskje viktigst: Om du ikke har det siste nye av det nye, og lurer på om settet ditt er klar for søpla, så ikke fortvil. Du kan komme innom så sjekker vi dette for deg.
En høy spiller (190cm) med bred og rund overkropp sammenlignet med en like høy spiller i slankere utgave og like lange armer og samme avstand fra hånledd til bakken. Hvem skal ha lengst golfkøller? Høyst sannsynlig førstnevnte fordi han vil samle hendene rundt golfkøllen på et høyere punkt. Bredere skuldre gir større vinkler i trekanten mellom hendene og skuldrene.
Jernsettet er laget slik at innbyrdes lengdeforskjell mellom køllene som standard er 1/2 tomme: 1,225 cm. For noen spillere kan dette varieres, men det gjelder oftest i spesielle situasjoner forbeholdt elitespillere. Denne 1/2 tommen kombinert med køllehodets LOFT-vinkel gjør at det er ca 10 meter forskjell mellom hver kølle i praktisk slaglengde.
Standard herresett grafitt har et 5-jern med lengde 38". Damer 37". Stålskaft er 1/4" kortere. Barn skal ha lengden på golfkøllene tilpasset etter høyde og vekt. Lengde henger nøye sammen med køllehodets LIEvinkel. Se lenger ned på siden.
Flex og vekt?
Skaftprodusentene har forskjellige måte å angi skaftets fleksibilitet på. True Temper bruker betegnelsene L,A,R,S og X. L=Light/Lady, A=senior, R= Regular,S=stiff,X= ekstra stiff. Lady eller gems, Regular, Firm og Strong brukes av Callaway. 4.0 - 7.0 brukes av Royal Presiscion Reifle. Lady, Player, Tour og Tour+ brukes av Swix. Det som gjør dette litt vanskeligere er at industrien ikke bruker samme mal for å angi skaftets flex. Altså er ikke et Regular skaft fra Swix det samme som Regular fra Grafalloy. Trøsten for dere er at køllemakeren har forskjellige måter å finne ut av dette på slik at resultatet blir riktig når vi monterer skaftene.
Skaftets flex, eller mykhet, påvirker i størst grad den FØLELSEN og LENGDEN du får i slaget. Et for stivt skaft, i forhold til din måte å svinge på, føles dødt og kjedelig. Det virker også som om du på en måte snevrer inn køllehodets sweet spot, eller tilgivelsesområde, med et stivt skaft. Et dårlig treff blir værre med stive skaft enn myke. Det kan også gi en lavere ballbane enn ønsket. Et positivt resultat er at ballbanen til en viss grad kan bli rettere.
Et mykt skaft gir, ikke overraskende, en mykere følelse, og det gir mer lengde. Kanskje litt høyere ballbane. Det gir i mange tilfeller øket lengde i slaget. Et skaft kan påvirke køllehodehastigheten i balltreffet med så mye som 10%. Det utgjør en del meter i slaglengde. Skaftet skal når det er riktig montert bidra til maksimal lengde på slaget.
Grunnprinsippet for fitting er enkelt. Mykt og lett skaft for rolige svinger, og stivere tyngre skaft for sluggere. Egentlig er det litt mer kompleks enn dette. Litt flere detaljer kommer her.
Et mykt skaft til en med høy nedsvingsakselerasjon og høy køllehodehastighet vil gi spilleren følelsen av ikke å ha kontroll over køllehodet. Faktum er at myke skaft vrir seg kraftig ut av posisjon i denne personens nedsving, og resultatet kan være at hodet slett ikke er på "plass" når du treffer ballen. Resultatet blir at dette skaftet forsterker feilene i svingen din og gir uønskede retningsfeil. Det er forskjell på hvilket resultat man oppnår i en slik situasjon. Det avhenger av i hvilken grad denne spilleren klarer å opprettholde en akselerasjon gjennom ballen, eller om han har begynt en retardasjon før balltreff. Resultatet blir uansett upresise slag.
MEN, en spiller (gjerne god) som har en jevn stabil sving kan i realiteten slå med et meget mykt skaft uten å få nevneverdig retningsfeil. Dette er fordi han ikke røsker til, men klarer å føre køllehodet selv med stor hastighet, riktig inn i ballen. Det er forskjell på oss.
Et av de viktigste elementene å spesifisere ved valg av flex er svinghastigheten i balltreffet. Her er noen mål å tygge på: Med driveren kan verstingene oppnå 150-160 MpH (miles i timen). De slår da over 400 yards, ca 360 meter. Proene på tour varierer med std,. lengde driver 45" fra 110-130 MpH. Gode amatører fra 90-120MpH, snittet på mine kunder, (vanlig mosjonsgolfer) 85-110MpH, senior herre og damer fra 50-90MpH. Dette indikerer at det er behov for mange forskjellige typer skaft og flex for å kunne dekke alles behov.
Ikke i noen situasjoner kan skaftets mykhet alene tas med i vurderingen ved skafttilpasning av en spiller. Elementer som vridningsstyrke, kickpunkt og vekt spiller sammen med flex og gir en total ønsket effekt. Disse elementene beskrives hver for seg lenger ned på siden.
Vekten på skaftet er en viktig faktor i forhold til lengde på slaget. Du oppnår større svinghastighet med et lett skaft enn et tungt, ergo lengre slag. Det er derfor grafitten gjør en så god jobb i woodene våre, spesielt for de som slår rolig eller har problemer med å få opp hastigheten på køllehodet på grunn av fysiske begrensninger. Tyngre skaft kan brukes til å oppnå ønskede effekter for en som røsker kølla ned i svingen. Spilleren vil med en tyngre kølle lettere kunne finne det rette svingsporet, og vil også "roe" seg ned noe i svingen.
Torque – Vridningsstyrke
Skaftets torque eller vridningsstyrke måles ved å spenne skaftet opp i en benk for så å belaste skaftet med en vekt på en arm festet 90 grader ut fra skaftet med en viss lengde. Stålskaft som brukes i de fleste golfkøller har en vridningsstyrke på 1,6 til 2,0. avhengig av vekten på skaftet, eller tykkelsen i rørets vegger. Et grafittskaft til jernkøller varierer fra 1,8 til 5,0. Grafitt til wooder fra 2,5 til ca 6,0.
Vridningsstyrken i skaftet påvirker i størst grad følelsen i skaftet i nedsving og balltreff. Ballbane og retning påvirkes også av torque. Her snakker vi om ytterpunkter. Hvis en spiller har alt for vridningssvakt skaft vil dette bidra til at den sideveis presisjonen blir påvirket. Er vridningsstyrken litt ute av kurs betyr det så og si ingen ting for retningsstabiliteten. Torque brukes f.eks hvis jeg skal montere et mykt skaft til en som svinger for raskt for den spesielle flexen. Da velger jeg et skaft med lav torque altså et vridningssterkt skaft for allikevel å gi spilleren en følelse av kontroll. Det gir et skaft som ikke vrir seg like mye som et høytorqueskaft. Hvis du ser på spesifikasjonen til skaftene hos de som deltar på profesjonelle Long Hitting mesterskap så er det lav vekt, lav torque og forlenget skaft.
For den jevne golfer betyr forskjellen mellom et 3,0 og et 4,0 torque skaft så og si ingen ting. Litt effekt på følelsen i slaget, men nesten ingen effekt på ballbaner og retning. Ikke heng dere opp i det. Det er summen av alle egenskapene satt sammen til en kølle som passer til DEG som betyr noe. Da får du effekt å snakke om.
Balansepunkt og kickpunkt?
Balansepunktet i skaftet er enkelt nok det punktet hvor skaftet er i likevekt i horisontal stilling. Kickpunkt er det punktet hvor skaftet bøyer seg mest under belastning.
Disse elementene må ikke vurderes hver for seg, og har liten eller ingen effekt alene i en fittingsituasjon. Avstanden mellom høyeste og laveste kickpunkt fra fritt valgt skafttype er ikke mer enn ca. 2", 5 cm!! Hvis alle andre faktorer var like ville for eksempel forskjellen på disse to skaftene i ballbane(loft) være maks et par grader.
Det eneste disse elementene gjør i praksis hver for seg er å endre FØLELSEN i slaget. Et skaft med lavt kickpunkt virker mykere enn et med høyt i treffet, samme med balansepunktet.
Den praktiske oppgaven til disse elementene kommer til sin rett i samspill med andre elementer ved skaftet ved en totalvurdering om hvilket skaft kunden skal ha.
Dette er også et tema som nesten aldri blir belyst hverken av utstyrsprodusentene eller av andre i bransjen.
Husk at jeg må utrykke meg i generelle vendinger og at det selvsagt er individuelle variasjoner fra golfer til golfer. Prinsippene gjelder dog for alle.
skaft Lag/leg?
Først og fremst blir skaftet påvirket av en av våre mest kjente naturlover, tyngdeloven. Dette resulterer i at skaftet under din sving vil trekkes ned mot bakken. Denne effekten kalles dropping eller toe down deflection. Dropping har et par effekter vi bør belyse. Først og fremst vil dette påvirke køllens LIE vinkel. For køller med lite LOFT, 1W til 6-jern har det ingen nevneverdig betydning m.h.t. retningsstabilitet, men for køller med mye LOFT vil en endret LIE vinkel påvirke retningen på ballbanen. Faller køllehodet for mye (med tåa ned mot bakken) vil en høyrehendt spiller i varierende grad få retningsfeil til høyre for siktelinjen med disse køllene. Et hode som dropper for mye, f.eks et driverhode, vil resultere i at du vil treffe ballen for høyt oppe på hodet over sweet spot og resultatet vil bli en tanke lengdeavkorting samt et par grader for høy ballbane. Motsatt med lave treff m.h.t. ballbane.
I tillegg til tyngdeloven og droppingeffekt vil skaftet også bendes både bakover og forover under svingen.
Se for deg en driver hvor alle disse effektene har størst utslag.
Fra toppen i svingen din vil du ha en positiv hastighetsendring på køllehodet, aksellerasjon, helt til hendene dine passerer ca. kl 10. I denne fasen vil skaftet henge etter hendene dine, og denne effekten kalles SHAFT LAG. Etter denne fasen med aksellerasjon vil skaftet "lade ut", og passerer hendene dine slik at skaftet passerer en rett frem posisjon, og faktisk bender forover med køllehodet foran hendene dine. Denne effekten kalles SHAFT LEAD. Dette oppstår når hendene dine er i posisjon ca. kl. 9.
Hvis det nå ikke skjer noe i forhold til hastighetsendring fra dette punktet vil dette skaftet forbli i LEAD posisjon helt til balltreff. De fleste golfere har hørt ordet RELEASE. I fasen fra kl 9 og ned til balltreff har de fleste golfere en ny aksellerasjonsperiode fordi håndleddene begynner å påvirke skaftet. Håndleddene skal nå gå fra en kraftig bakoverbøyd posisjon til rett. Den kraften som nå, for andre gang, blir tilført skaftet sørger for at skaftet nok en gang blir satt i LAG posisjon rett før balltreff. Denne prosedyren med håndleddene kalles RELEASE.
En "perfekt" RELEASE vil nå sørge for at skaftet lader ut nok en gang, og dette skjer med maksimal kraft akkurat i balltreffet. Den følelsen er velkjent spesielt for gode spillere. Skaftet bidrar nå maksimalt til lengde i slaget, og vil ikke påvirke retning på ballbanen. Du merker at skaftet sparker fra og lever i hendene dine!!
Hvis man har en tidlig RELEASE vil skaftet komme i LEAD posisjson i balltreffet, og skaftet vil virke "dødt" samtidig som at køllehodet vil stå noen grader lukket.En for sen RELEASE gir et skaft som står i LAG posisjon i balltreff med køllehodet åpent.
Det store poenget for meg i en fittingsammenheng er å finne det skaftet som passer golferens naturlige måte å svinge på. De beste effektene får jeg når jeg bruker skaft med evnen til raskt å komme tilbake til naturlig posisjon(RECOVERY). Dette betyr i de aller fleste tilfellene at jeg anbefaler et skaft som er noe dyrere enn "hopen". Disse skaftene er raske til å hente seg inn og vil tåle større variasjoner fra golferens sving enn slappe billigskaft.
Det blir ingen god Robin Hood med en bue med slakk streng.
